Nynorskordboka
reindyrke
reindyrka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reindyrkaå reindyrke | reindyrkar | reindyrka | har reindyrka | reindyrk!reindyrka!reindyrke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reindyrka + substantiv | reindyrka + substantiv | den/det reindyrka + substantiv | reindyrka + substantiv | reindyrkande |
Opphav
av rein (3Tyding og bruk
- få fram i rein og typisk form
Døme
- reindyrke bakteriar;
- reindyrke visse særdrag
- brukt som adjektiv: typisk, gjennomført
Døme
- ein reindyrka kjeltring