Nynorskordboka
reie 4
reia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reiaå reie | reier | reidde | har reidd | rei! |
| har reitt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reidd + substantiv | reidd + substantiv | den/det reidde + substantiv | reidde + substantiv | reiande |
| reitt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt reiða, samanheng med ride; jamfør reie (3Tyding og bruk
gjere klar, setje i stand;
lage til, stelle til, ordne
Døme
- reie skinn
Faste uttrykk
- reie oppordne sengekleda i ei seng
- reie tilførebu
- reie til mat
- reie ututstyre
- reie ut skip
- som ein reier, slik ligg einein får som fortent