Nynorskordboka
regulere
regulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reguleraå regulere | regulerer | regulerte | har regulert | reguler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| regulert + substantiv | regulert + substantiv | den/det regulerte + substantiv | regulerte + substantiv | regulerande |
Opphav
frå latin; av regula ‘regel’Tyding og bruk
ordne, leie eller dirigere (etter ein viss plan)
Døme
- regulere trafikken;
- dei regulerte prisane etter at renta steig;
- kommunen har planar om å regulere område til bustader;
- ungane må lære å regulere kjenslene sine
- brukt som adjektiv:
- eit regulert vassdrag