Nynorskordboka
regelbunden
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| regelbunden | regelbunde | regelbundne | regelbundne |
Tyding og bruk
- som er bunden av eller følgjer visse reglar;
Døme
- verbet har regelbunden bøying
- brukt som adverb:
- halde møte regelbunde