Nynorskordboka
vrangskap, rangskap
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rangskap | rangskapen | rangskapar | rangskapane |
| ein vrangskap | vrangskapen | vrangskapar | vrangskapane |
Tyding og bruk
det å vere vrang (5)
Døme
- møte motstand og vrangskap