Nynorskordboka
rangle 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rangle | rangla | rangler | ranglene |
Opphav
av rangle (2Tyding og bruk
leiketøy (for spedbarn) som ranglar når ein ristar det
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rangle | rangla | rangler | ranglene |