Nynorskordboka
rable
rabla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rablaå rable | rablar | rabla | har rabla | rabl!rabla!rable! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rabla + substantiv | rabla + substantiv | den/det rabla + substantiv | rabla + substantiv | rablande |
Tyding og bruk
- teikne, skrive eller snakke raskt, slurvete og utydeleg
Døme
- rable noko ned i ein fart;
- han rabla gjennom førelesinga, heilt utanfor manus
- brukt som adjektiv: forvirra, vettlaus
Døme
- ho er rablande galen
Faste uttrykk
- rable for nokongå rundt for ein;
bli skrullete eller vettlaus- no rablar det for meg;
- etter han flytta til byen rabla, det for han