Nynorskordboka
prioritetsrekkje, prioritetsrekke
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei prioritetsrekke | prioritetsrekka | prioritetsrekker | prioritetsrekkene |
| ei prioritetsrekkje | prioritetsrekkja | prioritetsrekkjer | prioritetsrekkjene |
Tyding og bruk
i jus: rekkje av krav (til dømes panterettar) ordna etter fallande prioritet;
jamfør førsteprioritet (2)