Nynorskordboka
presse 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei presse | pressa | presser | pressene |
Opphav
gjennom fransk og tysk, frå mellomalderlatin; same opphav som presse (2Tyding og bruk
- innretning til å presse noko med
- som etterledd i ord som
- høypresse
- kvitlaukpresse
- saftpresse
- maskin til å prente aviser, bøker og liknande med
- som etterledd i ord som
- trykkpresse
- samnemning for aviser, tidsskrift og liknande
Døme
- ei fri og ubunden presse;
- få god omtale i pressa
- som etterledd i ord som
- dagspresse
- fagpresse
- vekepresse
- pressefolk, journalistar
Døme
- pressa møtte opp i regjeringsbygget
- omtale i aviser eller liknande
Døme
- framsyninga fekk god presse