Nynorskordboka
presipitere
presipitera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å presipiteraå presipitere | presipiterer | presipiterte | har presipitert | presipiter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| presipitert + substantiv | presipitert + substantiv | den/det presipiterte + substantiv | presipiterte + substantiv | presipiterande |
Opphav
av latin praecipitare ‘kaste, falle ned’Tyding og bruk
i kjemi: setje (seg) av som botnfall;