Nynorskordboka
posthum
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| posthum | posthum | posthume | posthume |
Opphav
samanblanding av latin posthumus ‘sist fødd’, humus ‘jord’ og humare ‘gravleggje’Tyding og bruk
- om åndsverk: som er gjeve ut etter at opphavsmannen er død
Døme
- ei posthum utgjeving av ei rekkje dikt
- om eldre forhold: som er fødd etter at faren er død
- brukt som adverb: etter døden;
Døme
- han fekk prisen posthumt