Nynorskordboka
polarisere
polarisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å polariseraå polarisere | polariserer | polariserte | har polarisert | polariser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| polarisert + substantiv | polarisert + substantiv | den/det polariserte + substantiv | polariserte + substantiv | polariserande |
Opphav
av polarTyding og bruk
- magnetisere eit metallstykke slik at det får magnetiske polar
- lage spenningsskilnad til dømes i galvaniske element eller elektrolytiske celler
- bryte eller reflektere elektromagnetiske bølgjer (til dømes lysstrålar) på ein viss måte
- brukt som adjektiv:
- briller med polariserte glas
- i overført tyding: leggje vekt på motsetnader og ulikskapar slik at ytterleggåande synsmåtar får større tilslutnad
Døme
- partistrukturen er polarisert i ei høgre- og ei venstrefløy
- brukt som adjektiv:
- ein polarisert diskusjon om formuesskatt