Nynorskordboka
poengtere
poengtera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å poengteraå poengtere | poengterer | poengterte | har poengtert | poengter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
poengtert + substantiv | poengtert + substantiv | den/det poengterte + substantiv | poengterte + substantiv | poengterande |
Tyding og bruk
leggje vekt på, streke under;
gjere tydeleg
Døme
- firmaet poengterer den faglege ekspertisen dei har
- brukt som adjektiv:
- eit poengtert avisinnlegg