Artikkelside

Nynorskordboka

poeng

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit poeng	poenget	poeng	poenga

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

talverdi nytta til måling og gradering
Døme
- få hundre poeng i pilkast;
- realløna steig to poeng;
- talaren skåra mange poeng
viktig eller slåande moment;
hovudsak, kjerne
Døme
- poenget er at politikken er endra;
- vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

dele poeng
i idrett: spele uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
vinne/sigre på poeng
sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
boksaren vann på poeng;
ho sigrar på poeng etter tolv rundar