Nynorskordboka
overlêr, overler
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit overler | overleret | overler | overlera |
| eit overlêr | overlêret | overlêr | overlêra |
Opphav
norrønt yfirleðrTyding og bruk
lêr i skotøy som dekkjer overdelen av foten;
til skilnad frå sole (1, 1)