Nynorskordboka
optikk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein optikk | optikken | optikkar | optikkane |
Opphav
frå nylatin; av gresk optike (tekhne) ‘optisk (vitskap)’ av opsis ‘syn’Tyding og bruk
- lære om lys og lysfenomen
- linsesystem i eit optisk instrument
Døme
- kameraet har ein avansert optikk