Nynorskordboka
opptre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opptre | opptrer | opptredde | har opptredd | opptre! |
| har opptrett |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| opptredd + substantiv | opptredd + substantiv | den/det opptredde + substantiv | opptredde + substantiv | opptredande |
| opptrett + substantiv | ||||
Opphav
frå lågtysk ‘tre opp på noko høgare’; av tre (3Tyding og bruk
- stige fram for ålmenta, publikum, tilhøyrarane eller tilskodarane
Døme
- opptre på scena;
- opptre som talsmann for ei sak;
- han opptredde på vegner av nokon
- arte seg
Døme
- sjukdomen opptrer i ymse former
- oppføre seg
Døme
- opptre roleg og sikkert