Nynorskordboka
opponere
opponera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opponeraå opponere | opponerer | opponerte | har opponert | opponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| opponert + substantiv | opponert + substantiv | den/det opponerte + substantiv | opponerte + substantiv | opponerande |
Opphav
frå latin ‘setje opp imot’Tyding og bruk
- seie imot, ta til motmæle, kome med motlegg eller innvendingar
Døme
- opponere mot alt og alle
- vere opponent (2)
Faste uttrykk
- opponere ex auditorioopponere frå auditoriet