Nynorskordboka
oppkvinne
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei oppkvinne | oppkvinna | oppkvinner | oppkvinnene |
Tyding og bruk
- person som er vald av to usamde partar til å avgjere eit stridsspørsmål;jamfør oppmann (1)
- tillitsvald person som er del av leiinga i eit idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurransar;jamfør oppmann (2)