Nynorskordboka
okke
okka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å okkaå okke | okkar | okka | har okka | okk!okka!okke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
okka + substantiv | okka + substantiv | den/det okka + substantiv | okka + substantiv | okkande |
Opphav
lydordFaste uttrykk
- okke segseie ‘okk’;
klage eller syte over noko;
akke seg- dei okka seg over ungdomen no for tida