Nynorskordboka
odalisk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein odalisk | odalisken | odaliskar | odaliskane |
Opphav
gjennom fransk; frå tyrkisk odalik ‘som høyrer til rommet’Tyding og bruk
kvinneleg slave i eit harem;