Nynorskordboka
obdusere
obdusera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å obduseraå obdusere | obduserer | obduserte | har obdusert | obduser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| obdusert + substantiv | obdusert + substantiv | den/det obduserte + substantiv | obduserte + substantiv | obduserande |
Opphav
frå latin ‘dekkje til (etter likopning)'Tyding og bruk
opne eit lik for å finne dødsårsaka eller granske sjukdomsverknader på dei indre organa