Nynorskordboka
nordhall
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit nordhall | nordhallet | nordhall | nordhalla |
Tyding og bruk
skråning eller fjellside som vender mot nord;
jamfør hall (4, 2)
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit nordhall | nordhallet | nordhall | nordhalla |