Nynorskordboka
nikkel
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein nikkel | nikkelen | nikkelar | nikkelane |
| inkjekjønn | eit nikkel | nikkelet | nikkel | nikkela |
Opphav
av svensk nickel, kortform av kopparnickel, etter tysk KupfernickelTyding og bruk
hardt, sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 28;
kjemisk symbol Ni