Nynorskordboka
-mælt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| -mælt | -mælt | -mælte | -mælte |
Opphav
norrønt mæltrTyding og bruk
etterledd i ord som uttrykkjer kva mæle (2, 1) nokon har;
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| -mælt | -mælt | -mælte | -mælte |