Nynorskordboka
mutere
mutera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å muteraå mutere | muterer | muterte | har mutert | muter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mutert + substantiv | mutert + substantiv | den/det muterte + substantiv | muterte + substantiv | muterande |
Opphav
frå latin ‘endre, skifte, byte’Tyding og bruk
gjennomgå mutasjon
Døme
- viruset kan mutere og bli farlegare
- brukt som adjektiv:
- eit mutert virus;
- muterte gen