Nynorskordboka
motsetje, motsette
motsetja, motsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å motsetjaå motsetje | motset | motsette | har motsett | motset! |
| å motsettaå motsette | motsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| motsett + substantiv | motsett + substantiv | den/det motsette + substantiv | motsette + substantiv | motsetjande |
| motsettande | ||||
Faste uttrykk
- motsetje segsetje seg imot;
prøve å hindre;
opponere mot- dei motsette seg presset frå omverda