Nynorskordboka
morfin
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein morfin | morfinen | morfinar | morfinane |
inkjekjønn | eit morfin | morfinet | morfin | morfina |
Opphav
frå fransk, etter den greske søvnguden Morfevs, av morphe ‘form, skapning (sett i draume)'Tyding og bruk
smertestillande narkotisk stoff som blir utvunne av opium