Nynorskordboka
misfare
misfara
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å misfaraå misfare | misfer | misformisfór | har misfare | misfar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| misfaren + substantiv | misfare + substantiv | den/det misfarne + substantiv | misfarne + substantiv | misfarande |