Nynorskordboka
minutiøs
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| minutiøs | minutiøst | minutiøse | minutiøse |
Uttale
minutsiøˊs; minusiøˊsOpphav
gjennom fransk, frå nylatin; av latin minutiae ‘småting’ av minuere ‘minske’Tyding og bruk
Døme
- ei minutiøs gransking;
- eit minutiøst arbeid