Nynorskordboka
mette 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein mette | metten | mettar | mettane |
| hokjønn | ei mette | metta | metter | mettene |
Tyding og bruk
det å gjere mett eller bli mett
Døme
- det er ingen mette i den maten
Faste uttrykk
- få metta sifå så mykje at ein er nøgd
- dei hadde definitivt fått metta si