Nynorskordboka
merkesmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein merkesmann | merkesmannen | merkesmenn | merkesmennene |
Opphav
norrønt merkismaðrTyding og bruk
i norrøn tid: høg hirdembetsmann;
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein merkesmann | merkesmannen | merkesmenn | merkesmennene |