Nynorskordboka
mekle
mekla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å meklaå mekle | meklar | mekla | har mekla | mekl!mekla!mekle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mekla + substantiv | mekla + substantiv | den/det mekla + substantiv | mekla + substantiv | meklande |
Opphav
av lågtysk mekelen; jamfør make (2Tyding og bruk
- prøve å få i stand forlik eller semje
Døme
- mekle i striden;
- mekle mellom to ektemakar som vil skiljast
- formidle kjøp og sal av verdipapir, eigedom eller liknande
Døme
- mekle aksjar;
- verksemda mekla sal av 150 eigedomar