Nynorskordboka
meis 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein meis | meisen | meisar | meisane |
| hokjønn | ei meis | meisa | meiser | meisene |
Opphav
norrønt meissTyding og bruk
- vidjekorg til kløvsal eller til å bere på ryggen;grovt nett (av tau eller vidje) til å pakke høy i
- berande ramme på ryggsekk
Døme
- ein gammal sekk med utvendig meis
Døme
- ha ungen med i meis