Nynorskordboka
meie 1
meia
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å meiaå meie | meiar | meia | har meia | mei!meia!meie! |
meier | meidde | har meidd | mei! | |
har meitt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
meia + substantiv | meia + substantiv | den/det meia + substantiv | meia + substantiv | meiande |
meidd + substantiv | meidd + substantiv | den/det meidde + substantiv | meidde + substantiv | |
meitt + substantiv |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
skjere (korn eller gras) med ljå eller maskin
Døme
- meie åkeren
Faste uttrykk
- meie nedfå til å falle;
slå ned for fote- fangane vart meidde ned med maskingevær