Nynorskordboka
mattere
mattera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å matteraå mattere | matterer | matterte | har mattert | matter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
mattert + substantiv | mattert + substantiv | den/det matterte + substantiv | matterte + substantiv | matterande |
Opphav
av fransk mater; jamfør matt (2Tyding og bruk
gjere blank overflate matt (2, 3)
- brukt som adjektiv:
- mattert glas