Nynorskordboka
marionett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein marionett | marionetten | marionettar | marionettane |
Uttale
marionetˊtOpphav
frå fransk , diminutiv av kvinnenamnet MarionTyding og bruk
- dokke med rørlege ledd som kan styrast ved hjelp av trådar, brukt til dokketeater
- i overført tyding: viljelaus reiskap som lèt seg styre av andre;
Døme
- politikarane vart berre marionettar for partileiaren