Nynorskordboka
magnet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ein magnet | magneten | magnetar | magnetane | 
Opphav
gjennom latin; frå gresk magnetis (lithos) ‘(stein) frå Magnesia’Tyding og bruk
- stykke av magnetisk materiale som trekkjer til seg jern og andre metallDøme- magneten trekkjer til seg spikrane;
- biletet er festa med magnetar på kjøleskapet
 - som etterledd i ord som
- elektromagnet
 
 
- i overført tyding: noko som er tillokkandeDøme- vasspyttar verkar som ein magnet på ungar;
- staden er ein magnet på turistane
 - som etterledd i ord som
- publikumsmagnet
- turistmagnet
 
 
- apparat som produserer straum til tennpluggen i forbrenningsmotorar