Nynorskordboka
magisk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| magisk | magisk | magiske | magiske |
Tyding og bruk
- som gjeld eller er prega av magi (1);overnaturleg, mystisk
Døme
- ha magiske evner
- som har ei særskild kraft eller meining
Døme
- ingen av deltakarane kom under det magiske talet 40 sekund på 500 m
- som vekkjer fascinasjon og undring;tiltrekkjande;fantastisk
Døme
- ha magisk tiltrekkingskraft;
- reisa vart ei magisk oppleving;
- julelysa skapte ei magisk stemning
Faste uttrykk
- magisk realismeretning innan latinamerikansk etterkrigslitteratur der grensene mellom fantasi og røyndom blir oppheva