Nynorskordboka
løybenk
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein løybenk | løybenken | løybenkar | løybenkane |
løybenker | løybenkene |
Opphav
av løy i eldre tyding ‘doven’Tyding og bruk
stoppa kvilebenk av eldre type