Nynorskordboka
lokke 1
lokka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lokkaå lokke | lokkar | lokka | har lokka | lokk!lokka!lokke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lokka + substantiv | lokka + substantiv | den/det lokka + substantiv | lokka + substantiv | lokkande |
Opphav
norrønt lokkaTyding og bruk
Døme
- lokke på kyrne
- prøve å påverke ved å overtale, freiste eller narre;
Døme
- lokke nokon til å gjere noko;
- la seg lokke;
- firmaet lokkar med god løn;
- dei vart lokka i ei felle
Døme
- talen lokka fram både latter og smil
- verke freistande eller dragande
Døme
- pengane lokkar;
- skiløypene lokka