Nynorskordboka
levemann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein levemann | levemannen | levemenn | levemennene |
Opphav
etter tysk Lebemann; av fransk viveurTyding og bruk
mann som fører eit kostbart, raffinert og utsvevande liv;