Nynorskordboka
legitim
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| legitim | legitimt | legitime | legitime |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| legitimare | legitimast | legitimaste |
Opphav
frå latin , av lex (genitiv legis) ‘lov’; jamfør fransk légitimeTyding og bruk
Døme
- eit legitimt krav