Nynorskordboka
lagom, lugom
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| lagom | lagomt | lagome | lagome |
| lugom | lugomt | lugome | lugome |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| lagomare | lagomast | lagomaste |
| lugomare | lugomast | lugomaste |
Opphav
opphavleg dativ av lagTyding og bruk
- høveleg (til sin bruk);lagleg, tenleg
Døme
- ein lagom reiskap;
- lagomt vêr;
- så grasfrø når jorda er lagom
- brukt som adverb
- tomta ligg lagomt til
Døme
- ein lagom hest
Døme
- eit lagomt kvinnfolk