Nynorskordboka
kåle
kåla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kålaå kåle | kålar | kåla | har kåla | kål!kåla!kåle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kåla + substantiv | kåla + substantiv | den/det kåla + substantiv | kåla + substantiv | kålande |
Opphav
jamfør norrønt kálast ‘gå til grunne’; av kålTyding og bruk
- skjere blad av rotfrukter
- øydeleggje, gjere ende på
Døme
- dei kåla han