Nynorskordboka
kvisle
kvisla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kvislaå kvisle | kvislar | kvisla | har kvisla | kvisl!kvisla!kvisle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kvisla + substantiv | kvisla + substantiv | den/det kvisla + substantiv | kvisla + substantiv | kvislande |
Opphav
norrønt kvíslaTyding og bruk
- om elv: greine seg ut
- renne med ein skvalande lyd;risle
Døme
- ormen kvisla i graset
- plystre (2) veikt
Døme
- vinden kvisla i trea