Nynorskordboka
kvine
kvina
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvinaå kvine | kvin | kvein | har kvine | kvin! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvinen + substantiv | kvine + substantiv | den/det kvinne + substantiv | kvinne + substantiv | kvinande |
Opphav
norrønt hvínaTyding og bruk
- gje ein høg, skjerande, pipande lyd
Døme
- kvine av fryd;
- kulene kvein om øyra
- tale med høg, pipande røyst
Døme
- kvine når ein snakkar
Faste uttrykk
- gå så det kvingå svært godt
- salet går så det kvin