Nynorskordboka
kvikk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kvikk | kvikt | kvikke | kvikke |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| kvikkare | kvikkast | kvikkaste |
Opphav
same opphav som kvik (2Tyding og bruk
- livleg, rask;
- brukt som adverb:
- la det gå kvikt!
- gløgg, snartenkt
Døme
- eit kvikt hovud;
- vere kvikk i replikken
- rørleg, flytande;jamfør kvikkleire og kvikksand