Nynorskordboka
kute
kuta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kutaå kute | kutarkuter | kutte | har kutt | kut! |
| kutar | kuta | har kuta | kut!kuta!kute! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kutt + substantiv | kutt + substantiv | den/det kutte + substantiv | kutte + substantiv | kutande |
| kuta + substantiv | kuta + substantiv | den/det kuta + substantiv | kuta + substantiv | |
Opphav
opphavleg ‘gå bøygd’Tyding og bruk
renne av stad;
springe;
gå raskt
Døme
- kute av stad