Nynorskordboka
kunst
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein kunst | kunsten | kunstar | kunstane |
hokjønn | ei kunst | kunsta | kunster | kunstene |
Opphav
av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’Tyding og bruk
- oppøvd evne;
Døme
- kunsten å gå på ski;
- gjere kunstar på hesteryggen;
- magiske kunstar
- som etterledd i ord som
- ingeniørkunst
- kokekunst
- legekunst
- uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
Døme
- kunst og kultur;
- norsk kunst;
- ofre seg for kunsten
- som etterledd i ord som
- diktekunst
- målarkunst
- tonekunst
- produkt av kunstnarleg verksemd;
Døme
- ho har mykje kunst på veggene
- som etterledd i ord som
- brukskunst
- brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;til skilnad frå naturprodukt
- som forledd i ord som
- kunstgras
- kunstis
- kunstsilke
Faste uttrykk
- dei frie kunstanekunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
allmenndanning - det er ingen kunstdet er ikkje eit problem;
det er ikkje vanskeleg- det er ingen kunst å lage gode vaflar;
- å stå på ski er ingen kunst;
- å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
- etter alle kunstens reglaretter god skikk for det som skal gjerast;
svært grundig